”Purpursurbær”* - Aronia x prunifolia

Navn ”Purpursurbær”*
Latinsk navn Aronia prunifolia
Familie Rosefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling X
Spiselig
Medisinsk  
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende busk
Ytelsesevne 4
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Busk fra Nord-Amerika som blir ca 3 meter høy og 2.5 meter vid. Vokser i alle jordsmonn. Bærer mengder med spiselige bær med solbærstørrelse. Bærene modner i september, men bør henge på busken en stund etter det for å gi søtere bær. Har en god smak både rå og kokt. Fin som juice, syltetøy (høyt pektininnhold) og god i pai. Kan tørkes til seinere bruk. Purpursolbær er en naturlig forekommende hybrid mellom svartsurbær og rødsurbær. Bestøves av insekter. Vokser godt i de fleste jordsmonn bortsett fra grunn kalkholdig jord. Tolererer luftforurensing og plantes med 2 meters avstand for maksimal avling. Eldre greiner bør tynnes ut med noen års mellomrom, dette for å unngå for tett vekst som senker produktiviteten. Bærene er noe utsatt for fugler, men ingen andre skadedyr, sopper eller sykdommer er vanlig.

* Purpursurbær er ikke et offisielt norsk navn på busken

Formering av purpursurbær

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Deling: Deling av rotskudd seint på vinteren. Kan plantes direkte på sitt permanente voksested.

Avleggere: Luftavleggere

Stiklinger:Mykvedstiklinger eller grønnvedstiklinger tidlig på sommeren

Purpursurbær sorter

Kan forekomme at purpursurbærsorterr selges som svartsurbærsorter på planteutsalg.

Nero: Trives i de fleste typer jordsmonn. Store bær med spesielt høyt c-vitamininnhold. Svært store avlinger. Blir 2.5 meter høy. Tjekkisk sort odlet frem for bærproduksjon.
Viking: Svært store bær og svært store avlinger. Best kokt. Blir 2.5 meter høy. Finsk sort odlet frem for bærproduksjon.

Skadeinsekter og sykdommer på purpursurbær

Frukttrebladveps - Caliroa cerasi: Den voksne frukttrebladvepsen er glinsende svart og er ca. 5 mm lang. Den har svarte, snegleligende larver som blir 6-8 mm lange. De skjelleterer bladverket så bare nervene blir stående tilbake i gnaget. De finnes særlig på pære og kirsebær.

Frukttrebladveps betyr vanligvis lite som skadedyr på frukttrær, men 2. generasjonslarver kan forårsake tidlig bladavfall og mindre størrelse på fruktavlingen.